Musikk i spill – Stemning og funksjon

God musikk til spillbransjen har blitt så ettertraktet at til og med musikerne selv nesten krangler seg imellom om å være med i de mest populære spillene. Musikere, artister og låtskrivere er nødt til å se etter andre inntektskilder enn platesalg, og spillbransjen er et sted man kan tjene gode penger. Det er bare det at de som produserer spillene er kresne.

Spillutviklerne vet hvor viktig musikken til spillene er, både for å selge gode spill, men de vet også at musikerne står i kø for å bidra med den beste musikken. Stemningen i spillet kan være prikken over i’en og gjør man noen feil så kan spillet bli en stor skuffelse. Vi skal her se litt nærmere på hva slags typer musikk som komponeres til spill, med fokus på hvordan musikken er tilpasset til det enkelte spills atmosfære og innhold.

Spenningsmusikk


Som med musikk til film, TV og andre visuelle medier, er musikk til spill helt avgjørende for å etablere den riktige stemningen i handlingen. Til actionspill går spillselskapene derfor gjerne for dramatisk, lett suggererende musikk, med tung bruk av trommer, voldsomme crescendoer og orkestrale stykker hvor celloen virkelig kommer til sin rett. En stor inspirasjonskilde i så måte har vært den tysk-amerikanske komponisten Hans Zimmer, hvis filmmusikk har satt sitt preg på populære utgivelser som for eksempel serien Call of Duty. Andre eksempler på spillmusikk som bærer preg av innflytelsen fra Hollywood er Metal Gear Solid-serien, som på lignende vis inkorporerer dramatisk orkestermusikk i sine spill. For de mer klassisk orienterte, er arven etter komponister som Richard Wagner og Richard Strauss også påtakelig her.

Avkoblingsmusikk

Mens tunge trommer og celloer kommer til sin rett i actionspill, krever andre spill som primært tilbyr lettbent underholdning og distraksjon helt andre toner. En catchy, enkel låt som setter seg med en gang funker godt på spill som ikke skal spilles i timevis av gangen. Stjerneeksemplet her er musikken til Angry Birds, en barnslig, lett insisterende låt som har irritert og begeistret folk i likt monn. Poenget her er ikke at du skal nyte musikken slik man nyter et avansert musikkstykke, men snarere å hensette deg i en munter, ubekymret stemning.

Et annet godt eksempel i denne sjangeren er musikken som lages til dagens spilleautomater og kasinospill, der begge to blir presentert på forskjellige måter, men med samme filosofi, på nettkasino. De som avfeier musikken til spilleautomater som en slags type heismusikk, har misset poenget. Musikken til spilleautomater er der nemlig for å utgjøre et melodisk bakteppe for spillingen, ikke for å henlede oppmerksomheten bort fra den. Den hauser deg opp på de fargerike 3D spilleautomatene og transporterer deg til Las Vegas i bakgrunnen på et digitalt rulettbord. At du enkelt kan nynne melodien etterpå beviser bare at begge tilnærminger har sine fordeler.Nedenfor kan du lytte til et av spillene, kalt blomster, som du kan finne PokerStars Casino.

Eklektisk kombinasjonsmusikk

Nå er det selvfølgelig ikke slik at en spillutvikler må gå for kun én type musikk til spillet de har utviklet. Flere moderne spill har snarere valgt å hente inspirasjon fra helt ulike kilder, inkludert rock & roll, blues, jazz, klassisk og ikke minst rap og R&B. Fordelen med en slik tilnærming er at man ikke bare at ”alle” dermed får noe de liker, men at man også kan tilpasse musikken til hver enkelt scene. Dette blir også et overraskelsesmoment som totalt sett bidrar til å øke kvaliteten på spillet. Innenfor filmens verden er den ubestridte mesteren på dette området Quentin Tarantino, som med stort hell har kombinert vilt forskjellige musikalske sjangre og uttrykk i sine filmer.

En lignende tilnærming finner vi i spill som Grand Theft Auto-serien. Utviklerne bak GTA var nemlig fra første stund av villige til å eksperimentere med eklektiske musikkvalg. I stedet for å velge et fastlagt soundtrack som følger spilleren gjennom spillet, ga GTA spillerne muligheten til å velge selv gjennom å gi dem tilgang til en spilleliste. Sånn sett reflekterer denne løsningen også en generell utvikling i musikkbransjen for øvrig, hvor folk i stadig større grad hører på enkelte låter snarere enn å lytte gjennom hele album fra begynnelse til slutt.